Vi er så heldige at vi har et nettverk av gode mennesker rundt oss her i Danmark. Mennesker med likheter og ulikheter men som har en ting felles: alle sammen beriker våre liv. Gunnar var et av disse gode medmenneskene. Vi visste at Gunnar var syk, så da Vera ringte oss og fortalte at Gunnar var borte og hadde gått ut av tiden forstod vår fornuft, kunnskap og intellekt hva hun sa. Vi kan bare ikke begripe det. Det er godt å tenke på at det selvfølgelig henger sammen med hvem Gunnar var. Det er et ord vi ikke bruker så ofte men for oss var Gunnar en LUN person. Lun, snill, vennlig og rolig. Han var befriende åpen om sitt sykdomsbilde. Da han fortalte at han lette etter ordene, et navn, en dato, en adresse osv. og vi spurte om vi skulle gi ham tid til å finne det eller hjelpe ham svarte han med stor entusiasme:" bare hjelp meg,det er helt kjempefint " .Det var en åpenhet, selvinnsikt og forståelse som var befriende for oss og som også ga oss trygghet som det virkelig står respekt av. Gunnar var ingen stor tilhenger av den rivende, raske digitale utvikling med alle sine ord, uttrykk og begreper og tekniske finesser gjemt under laptop- lokket, eller den forbaskede kanalen som ble borte et sted i boksen ved siden av tv-en. Vi tror han ristet på hodet både av alt dette nye og sin egen mangel på forståelse av alt dette som skulle gjøre livet så mye enklere. På den annen side: han var en stolt og dyktig fagmann og kunne det med å briljere på et kjøkken. Det er ikke dumt det heller. Det vil ta lang tid å både forstå og begripe at Gunnar er borte, av grunner nevnte over og fordi han kort fortalt var en person av det vi kaller hel ved og et godt medmenneske. Vi takker for utelukkende gode minner.