Kjære Sølvi sine etterlatte. Jeg er så takknemlig for å ha fått kjenne Sølvi i de årene jeg fikk. Hun var en trygghet på utstillinger og jeg så vel kanskje på henne som ei ekstra tante. Ikke at vi hadde så mye kontakt, men jeg visste alltid at hun var der for store og små samtaler. Det var ventet at hun ikke skulle være her så mye lengre, men jeg følte allikevel at vi hadde masse tid igjen. Tusen takk for alle minner! Jeg savner deg.